Referanser i tekst og referanseliste
Når du skriver en oppgave, må du gjøre rede for hvor du henter stoff fra, og henvise til det på en slik måte at andre kan følge dine referanser og finne det samme som deg. Det skal oppgis kilder når det fremkommer opplysninger som ikke er selvfølgelige og allment aksepterte sannheter. Dersom du ikke oppgir kilden som du har lånt noe fra, fremstår stoffet som om du har tatt det av eget bryst. Dette er uredelig og aksepteres ikke. Det finnes flere referansesystemer. Vår skole benytter Harvard systemet.
Det å skrive referanseliste kan ta tid. Tips: Skriv opp hvor du henter stoff fra (forfatternavn, tittel, sidetall, utgivelsesår, utgiversted og forlag) mens du har boka eller artikkelen foran deg. Ellers kan det være vanskelig å finne tilbake til de riktige kildene. Ikke vent med å skrive referanselisten til slutt.
Referanser i tekst
Når du refererer til noe som andre har skrevet, må du sørge for at leseren får vite hvor du har hentet referansen fra. Referansen skal inneholde navn på forfatter, utgivelsesår og evt. sidetall.
Direkte sitater
Direkte sitat skal gjengis ordrett. Når sitater er på mer enn to linjer, skal det rykkes inn fra den faste margen og settes i anførselstegn og skrives med linjeavstand 1. Det skal være 1 blank linje før og etter sitatet. Etter sitatet settes forfatterens etternavn, utgivelsesår og sidehenvisning i parentes eks (Hansen 1999, s. 12). Sitater på inntil to linjer plasseres løpende i teksten og referansen oppgis også her med sidetall.
Indirekte sitat
Indirekte sitat innebærer at vi med egne ord gjenforteller det en annen har skrevet. Det vil si når du gjengir med egne ord andres påstander. Denne måten å sitere på gir bedre flyt i fremstillingen. Kilde oppgis med forfatters etternavn og årstall i parentes, f.eks. (Dalland 1997), eller kan skrives som: Dalland (1997) mener at ……. .
Når en referanse har to forfattere, siteres begge navn hver gang. Når det er flere enn to forfattere, skriver en alle etternavn første gang referansen siteres, eks. (Sletvold, Solbu og Hofstad 1999). Videre skriver en kun førsteforfatter, ”m. fl.” og årstall, eks. (Sletvold m. fl 1999).
Referanse til digitale kilder
Referer kun til forfatter (eller tittel på hjemmesiden) og årstall, vent med adresse til referanselisten.
Sekundærkilder
Når den kilde du benytter, refererer til en annen kilde. Hovedregel er at du bør prøve å få tak i primærkilde, men noen ganger kan det være umulig. Da bør primærkilden komme tydelig frem i referanse. Eks. ”Bradley og Edinberg skrev i 1986 (i Eide og Eide 2000) at …”
Referanseliste
Det skal alltid være samsvar mellom oppførte kilder i teksten og oppførte kilder i referanselisten. Dette innebærer at alle kilder i referanselisten skal være presentert tidligere i oppgaven.
Bøker
Det er mange måter å lage litteraturliste på. Det er viktig å være konsekvent og bruke gjennomført det ene eller det andre. Vi anbefaler følgende: Referanselisten ordnes alfabetisk etter forfatterens etternavn, deretter fornavn eller initialer. Etter forfatters navn kommer utgivelsesår i parentes. Deretter kommer bokens tittel, utgiversted og forlag. Bokens tittel markeres med kursiv eller understreking. Et eksempel: Henderson, Virginia (1998): Sykepleiens natur. Oslo, Universitetsforlaget. Dersom det er flere enn en forfatter, skal alle forfatternavn gjengis (eller redaktører).
Kapitler i bøker
Her må du referere til forfatter av kapitlet, utgiverår, tittel på kapittel (i anførselstegn), redaktørens navn, bokas tittel (understreket), sidetall, utgiversted, forlag.
Artikler
Når det gjelder artikler, kursiveres (alt. understrekes) navnet på tidsskriftet, ikke artikkelens tittel. Artikkeltittel settes i anførselstegn. Her må også nummerbetegnelse tas med (årgang/volum, nummer eller hefte) og sidetall. Eksempel: Øverbye, Einar (1990): ”Økende generasjonskonflikt i velferdsstaten?” I: Aldring og eldre 7(3), s. 8-12.
Oppslagsverk
Referanser til leksikon, ordbøker etc, ordnes etter navn på redaktør(er):
Eks.: Amundsen, Egil (red) (1995): Medisinsk leksikon Bind 3. 4. utg., Oslo, Kunnskapsforlaget.
Offentlige publikasjoner
Når en organisasjon eller institusjon er ”forfatter” og utgiver av en publikasjon, er det vanlig å ha organisasjonen som forfatternavn. For kjente serier som Norges offentlige utredninger er det nok med forkortelsen.
Eks.: St.meld nr. 27 (2000-2001): Gjør din plikt – krev din rett: kvalitetsreform av høyere utdanning.
Bruk av websider
Inkluder følgende: Forfatter, dato (enten sist oppdatert eller copyright dato), tittel på side, online, webadresse og dato for søk.
Eks.: Florence Nightingale Museum Trust (1999): Florence Nightingale Museum Website, (Online), tilgjengelig: http://www.florence-nightingale.co.uk/ ( 18. juli 2000 ).
Dersom du ikke klarer å finne forfatter, skriv referansen som følger: Tittel på side, online, sist oppdatert eller copyright dato, webadresse, dato for søk.
Eks.: Nursing Theory Page, (online), 9. juli 2000 – sist oppdatert, tilgjengelig: http://www.sandiego.edu/nursing/theory/ ( 27. juli 2000).
Forelesningsmanus
Dersom forelesningsmanus har blitt utdelt med forfatternavn, tittel og årstall kan du referere til dette dersom du har innhentet tillatelse fra forfatter.